EUREGIOnal bærekraftig

Dag 1

Kurset begynte med et søk etter oppskrifter. Deltakerne dro ut for å kjøpe regionale produkter. De valgte Lidl og K+K, der K+K er en regional butikk i Westmünsterland. Denne handleturen sikret at råvarene var ferske og lokale, noe som ikke bare økte kvaliteten på maten, men også støttet den lokale økonomien.

 

Dag 2

Oppskriftene ble deretter tilberedt den andre dagen. Gruppene arbeidet med stor iver med sine kulinariske kreasjoner. Hvert trinn i tilberedningsprosessen ble nøye dokumentert for å dokumentere håndteringen av de regionale matvarene. Deltakerne lærte ikke bare om de enkelte trinnene i tilberedningen, men også mye om ingrediensenes opprinnelse og deres betydning for bærekraften. På slutten av dagen var de kjærlig tilberedte rettene klare til å spises, og gleden over å lage mat sammen og verdsettelsen av det regionale kjøkkenet var tydelig merkbar.

Som en del av prosjektdagene fokuserte vi intensivt på temaet vann i EUREGIO. Målet med disse prosjektdagene var å bli kjent med prosessen i et veiledet prosjekt og å sette oss inn i ulike måter å jobbe med vann på. Fokuset var ikke på sluttresultatet, men på den felles arbeidsprosessen.

Innledningsvis fikk vi overvære en presentasjon av Tom Voortmann. I sin presentasjon introduserte han temaet vann og presenterte ulike aspekter og problemstillinger som er viktige for EUREGIO. Presentasjonen fungerte som et grunnlag for innholdet og ga impulser til det påfølgende gruppearbeidet og vår egen diskusjon om temaet.

Deretter fortsatte vi arbeidet i små grupper. Oppgaven vår var å lage egne presentasjoner om temaet vann. Vi brukte GPRW som et sentralt utgangspunkt for dette. Først diskuterte vi i gruppene hvordan vi ønsket å strukturere presentasjonene våre, og hva vi ville fokusere på. Oppgavene ble fordelt i gruppene slik at hver enkelt kunne bidra til det felles arbeidet. I løpet av arbeidsfasene samlet vi inn informasjon, strukturerte innholdet og utvekslet jevnlig informasjon om status i arbeidet. Lærerne støttet gruppearbeidet uten å diktere arbeidsprosessen.

På prosjektets andre dag flyttet vi arbeidet fra klasserommet og ut i det fri. Målet var ikke bare å se på temaet vann i teorien, men å undersøke og oppleve det direkte på stedet i Gronau. Sammen med læreren vår, Adamsky, gikk vi gjennom byen. Vi stoppet ved ulike stasjoner for å finne ut mer om de respektive stedene og deres betydning for vannet i regionen. Adamsky og Max forklarte de spesielle egenskapene ved hvert sted og ga oss tilleggsinformasjon om utviklingen og bruken av vannet.

Første stopp var vanntårnet, der vi lærte mer om vannforsyningen og bygningens historiske betydning. Deretter dro vi til stedet der Dinkel renner sammen igjen, og lærte om hvordan elveløpet endrer seg og hvilken innvirkning dette har på området rundt. I byparken fulgte vi Dinkel, observerte elvebredden og samlet inn vannprøver og søppel fra vannet. På denne måten fikk vi selv være aktive og bidra til miljøvern. Etter en kort pause fortsatte vi vandringen gjennom sentrum til laguneområdet og den nordlige delen av byen. Til slutt spiste vi en is sammen før vi dro tilbake til skolen.

Prosjektdagene ga oss muligheten til å bli bevisst på vann i våre umiddelbare omgivelser, til å forstå økologiske sammenhenger bedre og til å få praktisk erfaring. Gjennom presentasjoner, gruppearbeid og observasjoner på stedet fikk vi satt oss inn i hele prosjektprosessen - fra introduksjon og planlegging til praktisk gjennomføring - og utdypet vår kunnskap om vann i EUREGIO.

Som en del av Werner-von-Siemens-Gymnasiums prosjektdager har elevene i gruppen "EUREGIOnale Begegnung" tatt på seg en oppgave - de ønsker å bringe de ulike generasjonene nærmere hverandre på tvers av grensen. "Vi ønsker å gi eldre nederlendere på aldershjem muligheten til å tilbringe tid sammen med yngre tyske elever for å fremme utveksling på flere nivåer innenfor EUREGIO mellom unge og gamle", sier den 17 år gamle eleven Leni S. om prosjektet sitt.

Skoleprosjektene foregikk over tre dager, der elevene jobbet intensivt med temaet EUREGIO. Den første dagen, mandag, begynte elevene i denne gruppen å samle de første ideene og formulere mer detaljerte planer. Milou Vaartjes fra EUREGIO Youth besøkte gruppen for å gjøre elevene kjent med grunntanken bak EUREGIO på nytt. Hun forklarte først noen detaljer om sin rolle og forsikret elevene om sin støtte.

Den medfølgende læreren Fabian Busch sa i et intervju at han var veldig spent på hva elevene ville komme opp med, men at han var selvsikker og forventet veldig gode resultater. Han hadde likevel ingen spesifikke forventninger, og var åpen for elevenes ideer.

Ut fra ungdommenes innledende betraktninger kom det frem at gruppen ønsket å tilbringe en formiddag på et aldershjem i Nederland. Det ble planlagt leker og kommunikative aktiviteter i forbindelse med besøket. For å gjennomføre dette ringte elevene til en rekke aldershjem ved hjelp av nederlandsk de hadde lært på skolen. Dessverre fikk de 16-17 år gamle elevene ingen konkrete bekreftelser på grunn av det korte varselet de hadde fått. Likevel virket de fleste institusjonene generelt svært interesserte og ville ikke utelukke et fremtidig samarbeid av denne typen.

På grunn av det økende antallet avbestillinger bestemte lærlingene seg for å sende tre av dem for å presentere ideen for aldershjemmene personlig. Dessverre mislyktes heller ikke dette av de grunnene som er nevnt ovenfor.

På tirsdag formiddag ble hendelsene dagen før først diskutert, og alternative planer ble vurdert. Til slutt ble alle enige om å utarbeide en reklamefolder for fremtidige grupper som ønsker å gjennomføre dette prosjektet, og å utarbeide en e-post for å gjøre det enklere å spørre eldrehjem om denne typen aktiviteter i fremtiden. Disse ble utarbeidet i en påfølgende arbeidsfase. I tillegg skal det produseres en slags "imagefilm" som skal illustrere forløpet av et besøk av elevgruppen.

Men ungdommene ville ikke bare forberede seg og planlegge - de ville også handle. Derfor bestemte de seg for å reise til Enschede samme dag for å gjennomføre generasjonsrelaterte undersøkelser. Responsen på undersøkelsen var stort sett positiv. Mange av respondentene, både nederlendere og tyskere, var svært åpne og glade for studentenes initiativ.

Resultatene fra intervjuene ble samlet og analysert den siste dagen, onsdag, og deretter presentert på en oversiktlig måte for den påfølgende trinnvise museumsvandringen for alle gruppene.

I den første fasen av arbeidet tok de for seg temaet myrer. De fant ut hva heier er og hvordan de dannes. De har også funnet ut hvilke ulike typer myrer det finnes.

Deretter analyserte de hvilke faktorer som skader en myr, og hvilke forhold som er viktige for å bevare og utvikle en myr. De studerte også de typiske dyreartene som lever i myrer, og lærte om deres spesielle tilpasninger til dette habitatet.

I tillegg besøkte de Hündfelder Moor sammen med gruppen. På denne ekskursjonen til heia analyserte de også jordsmonnet og trærne som vokser der. Og brukte kunnskapen de hadde tilegnet seg tidligere.