Spørsmål 01:
Er det forskjell på Gymnasien og Gesamtschule i de øverste klassetrinnene?
Begge skoleslagene underviser i henhold til de foreskrevne læreplanene for gymnasiale Oberstufe. På slutten av gymnasiale Oberstufe tar alle elevene sentralgymnasial eksamen.
På grunnskolen blir det lagt stor vekt på det individuelle læringsnivået. Det differensierte arbeidet som grunnskolen praktiserer på ungdomstrinnet for å gi støtte, oppmuntring og veiledning, videreføres også på videregående. Grunnskolen gir dermed en "mykere" overgang og har som regel lav frafallsprosent.
Spørsmål 02:
Hvilke vilkår må jeg oppfylle for å bli tatt opp til innføringsfasen (11. klasse)?
En fagoberschulreife (Fachoberschulreife) gir rett til å gå på gymnasiale Oberstufe (på Gymnasium, Gesamtschule og yrkesfaglige Gymnasien). Det tildeles hvis prestasjonene ved utgangen av 10. klasse er minst tilfredsstillende i alle fag. En utilstrekkelig prestasjon i ett hovedfag (tysk, matematikk, engelsk) kan kompenseres med en god prestasjon i et annet hovedfag. Maksimalt tre tilfredsstillende prestasjoner i et annet fag eller to tilfredsstillende og en ikke tilfredsstillende prestasjon kan kompenseres med like mange gode prestasjoner i de andre fagene. Hvert fag kan bare kompenseres én gang.
Spørsmål 03:
Hvordan er gymnasiale Oberstufe strukturert?
Gymnasiale Oberstufe er den samme på alle gymnas og grunnskoler. Den består av totalt tre år og begynner med en ettårig introduksjonsfase (Gymnasium: 10. klasse; Gesamtschule: 11. klasse). Deretter følger den toårige kvalifiseringsfasen. Den maksimale lengden på oppholdet i gymnasiale Oberstufe er fire år. Dette gjelder også for de yrkesrettede gymnasiene.
Spørsmål 04:
Hva er forskjellen mellom introduksjonsfasen og kvalifiseringsfasen?
I introduksjonsfasen blir elevene gjort kjent med de innholdsmessige og metodiske kravene til gymnasiale Oberstufe. Her tilegner de seg alle de innholdsmessige og metodiske forutsetningene for å oppfylle kravene i kvalifiseringsfasen. Ved slutten av introduksjonsfasen overføres elevene til kvalifiseringsfasen, der de kvalifiserer seg til Abitur-eksamen. Overføring skjer bare fra introduksjonsfasen til kvalifiseringsfasen, ikke mellom de to skoleårene i kvalifiseringsfasen. Med opprykket på slutten av innføringsfasen oppnår elevene avgangseksamen i løpet av videregående opplæring. Prestasjonene i kvalifiseringsfasen inngår i den samlede vurderingen til Abitur.
Spørsmål 05:
Hvilke typer kurs finnes det, og hvordan skiller grunnkurs og videregående kurs seg fra hverandre?
I innføringsfasen er undervisningen organisert i grunnkurs, i de to årene av kvalifiseringsfasen i grunnkurs (basisnivå) og i videregående kurs (avansert nivå). I tillegg kan man ta to timers fordypningskurs på alle trinn, spesielt i tysk, matematikk, de avanserte fremmedspråkene og eventuelt andre fag. I kvalifiseringsfasen tilbys det også to- eller tretimers prosjektkurs.
Rådgivning om elevens individuelle skoleløp med hensyn til hvilke obligatoriske og valgfrie fag eleven skal ta, gis på skolen av rådgivningslæreren.
Spørsmål 06:
Hva er "profiler"?
Som en del av skoleløpet velger du et fordypningsfag i videregående skole med fokus på enten matematikk, naturfag eller et fremmedspråk.
Spørsmål 07:
Når velges de videregående kursene?
Elevene velger sine to fordypningskurs bindende ved slutten av introduksjonsfasen for de to årene i kvalifiseringsfasen.
Spørsmål 08:
Hvilke videregående kurs kan velges?
Det første fordypningsfaget må være et fremmedspråk som er videreført fra ungdomsskolen, eller matematikk, naturfag eller tysk. Det andre fordypningsfaget kan velges fritt innenfor rammen av skolens krav og muligheter.
Spørsmål 09:
Hva er den ukentlige timeplanen for gymnasiale Oberstufe?
I løpet av de tre årene gymnasiale Oberstufe varer, må det totalt tas minst 102 timer per uke. Innenfor introduksjonsfasen og kvalifiseringsfasen må det i gjennomsnitt tas minst 34 timer per uke. En forskyvning av antall uketimer mellom introduksjons- og kvalifiseringsfasen er ikke tillatt, men er mulig innenfor de to årene av kvalifiseringsfasen.
Spørsmål 10:
Når erverves den skolebaserte delen av Fachhochschulreife?
Ved Gymnasien, Gesamtschulen og Weiterbildungskollegs oppnås den akademiske delen av Fachhochschulreife tidligst etter to stigende semestre i kvalifiseringsfasen. I kombinasjon med ett års veiledet praksis eller yrkesopplæring oppnår de studierett ved en Fachhochschule.
Spørsmål 11:
Hvordan kan jeg planlegge min personlige karriere på videregående skole?
Rådgivning om den enkelte elevs skolekarriere skjer på skolen av rådgiverlæreren. I tillegg kan elevens egen karriere planlegges ved hjelp av det nettbaserte rådgivningsprogrammet "LuPO"(Karriere- og planleggingsverktøy for videregåendeskole), som kan lastes ned her.